1 fjær ble til 10 høns.

Jeanette har hatt kattefobi siden hun var liten. Remi har vokst opp med katter, men hadde ikke anskaffet en her på Trollhavna. En dag kommer Jeanette inn på kontoret og spør om ikke de skal ha en liten katt. Uten å tenke seg noe særlig om mente Remi at det måtte de vente med. Men Jeanette hadde jo selvfølgelig allerede et svart lite nøste inni genseren sin. Thunder ble navnet hans.

Når de først hadde fått en katt og Jeanette hadde blitt kvitt all kattefobi så begynte det å bli snakk om å få noen store rasekatter. Remi sin barndomsdrøm var å få en kjempestor katt. Valget ble selvfølgelig katter av rasen Main Coon. Variax, Takamine og Queen ankom Trollhavna. Variax og Takamine hang tett sammen og vips så var det klart for katteunger. Greit nok, tenkte matmor og matfar. De kunne jo selge noen. Men det kom bare en kattunge, en stor kar med dobbel fødselsvekt (Takamax). Og den måtte de jo selvfølgelig ha.

Da Takamax var fire dager så Variax sitt snitt.... og et nytt kull var på vei. Hele seks stykker. Kjempegreier. Dette kom det til å bli butikk av, trodde de. Remi som ikke skulle beholde noen av dem begynte så smått å legge navn på krapylene. Jeanette tok seg av salget og bestilte flybillett til den første som skulle reise fra dem. Da avreisen sto for tur ba Jeanette om hjelp fra resten av familien om å plukke ut den førstereisende. Alle snudde henne ryggen og Remi forlot rommet. Ja ja, tenkte Jeanette og plukket den største og fineste i kullet fordi hun viste det ville gjøre ekstra vanskelig for Remi å dra med katten for å sende den med helikopteret. Remi dro og kom hjem 10 min etter med katten på slep, slapp den inn til sine søsken og sa stille til resten av familien at katten skulle bli. Hele gjengen er nå fortsatt her på Trollhavna. Til alles glede.

Jeanette har bestandig drømt om å få forskjellige frittgående dyr. Rett etter at hun flyttet til Trollhavna så ble det forslag om å ha noen høns. Remi var i utgangspunktet ikke så veldig interessert, men Jeanette fikk med seg at han var interessert i fugler, blant annet andefugler. En dag ringte hun hjem og spurte om det var greit at hun tok med seg 3 stk ender fra sin beste venninne Lisbeth i Laukvika. Ja sa Remi, det går nok bare bra. Det hun ikke fortalte var jo at hun også hadde med seg X antall høns, haner, og kaniner i alle mulige størrelser og fasonger. Den gamle brannstasjonen på den nedlagte flyplassen ble dyrenes hjem. En luke ble saget ut i veggen slik at dyrene kunne gå inn og ut på dagtid som det passet de.

Kyllinger ble etter hvert ruget ut i trefiskekasser. Jeanette var så spent på om det var unger i eggene at hun flere ganger om dagen var å la eggene til øret for å høre etter pipelyder. Etter som dagene gikk fikk hun endelig høre de nydelige pipene fra eggene. En søndags morgen ble Remi vekket av at Jeanette dro dyna hans til side og la en haug med kyllinger i armkroken hans. Det var stor glede for alle unger og voksne på flyplassen.

Ville grågjess har de også fått tamme. Eneste problemet med grågås som har vokst opp sammen med høns var at de ikke gjorde tegn til å fly, de trodde rett og slett at hønsebrusing med fjær var alt. Flytrening på flystripa var faktisk det som skulle til for å få gjessene til å skjønne at vingene var til å fly med. Matmor sprang og gjess sprang etter, matmor sprang alt hun kunne klare og gjess lettet fra rullebanen. Nå når matmor ikke finner gjessene sine kauker hun utover havet, og etter ca 30 sek hører man kvak kvak fra lufta og gjessene går inn for landing.

Flere ender og til og med tre geitekillinger har flyttet til flyplassen. Når de går tur med hunden sin er det som regel med følge av katter og geit. Det er litt av et syn når matmor roper på dyrene og katter, geit, grågås, ender, haner, høns, hund og kaniner kommer springende mot henne i en salig blanding. Det er ikke uvanlig å finne katt, kanin, hane og høns liggende tett sovende sammen ute i sola. Ja, det er litt av et liv(dyreliv). (Remi er godt fornøyd med ferske høns og ande egg- til tross.......)

Variax ble lei av å vente på maten.